Synspunkter på ny utredning om Nord-Norgebanen

Tromsbanen

Å bygge Tromsbanen mellom Narvik og Tromsø som et separat prosjekt (det opprinnelige konsept 2) er uansett ingen langsiktig løsning. Banens funksjon begrenses av at den egentlig bare blir en forlengelse av Ofotbanen uten direkte sammenkobling med det norske stamnettet. Vi får en manglende lenk mellom Narvik og Fauske/Bodø og en urasjonell logistisk handtering av gods- og passasjerstrømmer både regionalt og delvis også interregionalt innen landet.

 

All norsk langdistansetrafikk på banen blir avhengig av den transittkapasitet som svenskene kan tilby til enhver tid. For godstrafikken behøver det ikke bli noe større problem, men for den langdistanse persontrafikken blir det lite fordeler å hente. Tilgjengelighet og reisetid for direkte togreiser mellom Tromsø/Narvik og Mitt-/Sør-Norge gjennom Sverige gir knappest noen marginal som landverts alternativ til flyet (om det skal legges inn som en effekt). Heller ikke tilgjengeligheten til og fra Helgeland blir vesentlig bedre. Nær- og regional pendlertrafikk på banen og noe forsterket grenseoverskridende persontrafikk til og fra Sverige kan sikkert utvikles og fungere bra. Selv om man kan oppnå visse regionale synergieffekter kan en kost/nyttekalkyle basert på nasjonale kriterier bli en kritisk faktor for politikerne også om man regner inn miljø, klima, reiseliv og andre langsiktige faktorer.

 

Synergier

Synergier for å sterke forutsetningene for et mer optimalt landverts alternativ med jernbanen som ryggraden i transportsystemet burde vært utviklet for lengst. Tilgjengeligheten til persontogene på Nordlandsbanen kunne vært betydelig bedre med moderne høykomfortbusser i direkte ekspresstrafikk nord for Fauske. Da skulle man klart en rimelig tilgjengelighetsgrad så langt som til Alta. Da hadde kanskje Nordlandsbanen vært i en mer robust forfatning med nyere togmateriell og en daglig direkteforbindelse Bodø – Oslo og realiseringen av en jernbaneforlenging ligget mye nærmere i tid.

 

Jernbanepakke Nord

Men utbyggingen av Tromsbanen skulle kunne startes i forkant ettersom strekningen er mindre topografisk komplisert enn Fauske – Narvik. Betingelsen er at Nord-Norgebanen vedtas som et samlet prosjekt sammen med en oppgradering av Nordlandsbanen (Jernbanepakke Nord) og at de politiske garantiene er sikret. At strekningen Fauske – Narvik av anleggstekniske årsaker kan ta lengre tid og fullføres 3 – 5 år etter en Tromsbane får aksepteres. Det viktige er at totalentreprisen for hele baneanlegget Fauske – Tromsø med sidebane til Harstad utgjør en samordnet organisasjon i hele prosjekterings- og anleggsperioden.

 

Med sammenkobling av det norske og svenske stambanenettet i Narvik og i forlengelsen det finske over Haparanda – Kemi får vi et mer dynamisk jernbanenett øst-vest på Nordkalotten lenket til internordiske og kontinentale jernbanekorridorer. Her nevnes realiseringen av den Botniske korridoren mellom Haparanda i nord og Gävle/Stockholm/Mjölby i sør og østlige korridorer via Finland, blant annet den s.k. «Silkeveien» til Kina.

 

Visjoner

Et sammenbundet banenett åpner for nye nordiske togsystemer og utvidet utnyttelse av hverandres banekapasiteter (trafikalt utbytte av togleier både for gods- og persontog). I takt med at jernbanen moderniseres og (forhåpentligvis) blir mer enhetlig, dynamisk og kreativ skapes nye løsninger for godstransportene både internt og inn og ut av landsdelen, men også moderne persontog i nær-, region- og fjerntrafikken som gir økt tilgjengelighet og nye reisemønstre. Dessuten kombinasjoner som kan pakkes i varianter ut fra reiselivsnæringens opplegg.

 

Her må vi kunne lære av jernbaneland som er kommet lengre enn oss i utviklingen av jernbanen med integrerte tog- og logistiske driftssystemer. Av mange aspekter, som klima, miljø og de mål som gjelder for en bærekraftig utvikling, burde de nordiske jernbanelandene gå sammen i et konsortium for å møte utfordringene gjennom et felles jernbanestrategisk konsept.

 

Men med gode jernbaneløsninger i nord øker vi i hvert fall muligheten til å kunne overlevere en bedre rustet landsdel til kommende generasjoner. I den mening er utfordringen å holde politikerne på tå hev for realiseringen av en moderne nordnorsk jernbanekorridor. 

 

 Gunnar A Kajander, nestleder FJ

Antall kommentarer: 0