Kommentar NTP: Regjeringa trapper ned på jernbane

Regjeringa foreslår noe større økonomiske rammer for både for veg og jernbane i den nye nasjonale transportplanen 2022-2033, sett i forhold til den som gjelder nå (2018-2029). Økninga må også sees i forhold til at byggekostnadsindeksen har økt fra 2004 til 2020 med ca. 76 %.

Regjeringa legger opp til fortsatt vekst i vedlikeholdsetterslepet på jernbanen fram til 2024/25. Først etter det vil den redusere etterslepet, men i siste periode er planforslaget mindre forpliktende. På riksveg derimot melder regjeringa at 1/3 av vedlikeholdsetterslepet kan bli tatt igjen i første periode.

Ambisjonen om å overføre 30 % av tungtransport lenger enn 300 km fra veg til bane og sjø innen 2030 foreslår regjeringa å videreføre. Det er bra de ikke har foreslått å vrake den. Imidlertid kunne regjeringa godt foreslått å konkretisere målsettinga for hhv. tog og båt, slik EU har en konkret målsetting om å doble jernbanens markedsandel for gods innen 2030.

I nåværende transportplan er det ei pakke med godsinvesteringer på jernbanen på 18 mrd. kr. For den nye planen foreslår regjeringa mindre forpliktende formuleringer. I stedet skal godsinvesteringene først og fremst gjøres på hovedstrekningene der det er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det kan for så vidt være fornuftig med en slik tilnærming, men det forsterker behovet for et mer konkret måltall for jernbanegodsets markedsandel.

Regjeringa varsler videre økning i kjørevegsavgiften for tog. I 2017 var den på 150 mill. kr. I 2022 vil regjeringa kreve inn 1 mrd. kr. For persontog som mottar statlig tilskudd blir denne avgiften kompensert. Det vil si at den ikke kompenseres for godstognæringa.

Med til bildet hører også at regjeringa vil fortsette å legge til rette for modulvogntog (semitrailere på inntil 60 tonn og 25,25 m). Disse monstertrailerne stjeler markedsandeler fra jernbanen.

Regjeringa foreslår å kutte jernbaneinvesteringene med ca. 3 mrd. kr. årlig fram mot 2027, sammenlikna med 2021. Riksveginvesteringene derimot foreslås økt med 4 mrd. kr. årlig i samme periode.

Prioriteringene i regjeringas forslag bærer mer preg av forvaltning enn satsing når det gjelder jernbanen. Norge skal oppfylle klimamålene, men vi har også en energiutfordring når alt skal elektrifiseres. Fremstilling av hydrogen gir betydelige energitap. Produksjon av batterier krever store mengder råvarer som fører til store naturinngrep. Jernbane har vært elektromobilitet i over 100 år. Den kan driftes direkte på norsk vannkraft, supplert med litt vind, uten å måtte mellomlagre energien i batterier eller hydrogen. Der har vi en "evighetsmaskin".

Jernbanen har etter For Jernbanes syn en rolle å spille i alle landets tunge transportkorridorer. En fornuftig arbeidsdeling er at jernbanen tar de lange, tunge og raske transportene, mens veg tar de lokale på kryss og tvers.

Dagens jernbane følger i stor grad 1. generasjons traséer. Bygging av nye dobbeltspor ligger langt etter bygging av 4-felts veg, som igjen er til erstatning for både 2. og 3. generasjons vei. En fornuftig politikk for framtida ville være å omprioritere fra 4-feltsprosjektene til dobbeltspor, oppgraderinger av eksisterende stamvei med tanke på trafikksikkerhet og grei flyt, samt økt vedlikehold av både bane og veg.

Antall kommentarer: 1

Publisert 19 Mar 2021 av jernbane