 |
 |
 |
|
|
Nord-Norge: Kommentar til ny E6-trasé og Nord-NorgebanenTidligere i vår framkom bekymringsmeldinger om at regjeringen, med mulig støtte fra veilobbyen og andre særinteresser, bruker veiutbygging i nord som et forsøk på å skyve ut Nord-Norgebanen. Av Gunnar A Kajander, nestleder FJ At en ny E6 trase mellom Fauske og Narvik er tatt med i NTP 2022-2033 er selvsagt en gladmelding, men å omtale en ny veitrase på 45 km til 9,6 mrd kr mellom Megården (Fauske) og Mørsvikbotn (Sørfold) som et gigantisk prosjekt er en overdrift. Prosjektet var kommet til et kritisk punkt etter å ha ligget på vent i hele foregående NTP-periode i mangel på penger(?). Hadde det ikke kommet på plass i kommende NTP skulle det, som et etterslep i forhold til resten av landet også etter 2030, gitt i en akutt veikrise på E6 i nord som samlet på seg 100-talls millioner i løpende forfallskostnader. En slik realkapitalforvaltning skulle gi enhver regjering stryk på foten. Dagens strekning Megården-Mørsvikbotn er ca. 56 km, og kommer med den nye strekningen å forkortes med 11 km. Det gir en spart kjøretid på ca. 25 min på ny 90-vei til en km-pris på 213 mkr. Tilstanden på den nåværende strekningen har vært kritisk i mange år. Ettersatt veistandard og 16 smale tuneller gjennom Sørfold, som dessuten ikke oppfyller EUs sikkerhetskrav sier sitt. Men strekningen utgjør bare ca. 1/5-del av E6 mellom Fauske og Narvik. Amortering. Skreller man på overflaten er de 9,6 mrd å regne som nedbetaling av en stadig voksende etterslepsgjeld på en av de mest kritiske strekningene på E6, som dessuten mater trafikk for Nordlandsbanen. Veitiltak og Nord-Norgebanen. At noen bruker et tiltak på en delstrekning av E6 mellom Fauske og Narvik, eller andre viktige veiprosjekt i nord for den del, som «bytteprosjekt» for å skyve ut Nord-Norgebanen, er å snuble i egne bein. Sammenlignet med de store investeringene i sør, med overdimensjonerte motorveiprosjekter og store budsjettsprekk, som på Follobanen, oppleves 9,6 mrd kr for en kritisk veistrekning i nord som avlatspenger. E6 nord for Fauske hardt belastet. Tungtrafikken er betydelig og utfordrer kapasiteten på et ettersatt stamveinett. Med et økt ulykkesrisiko øker også utryggheten på veiene, hvor E6 er særskilt utsatt. Strekningen har dessuten flere flaskehalser. Den mest utfordrende er ferjestrekningen(e) over Tysfjord. Den KVU som skal gjøres for Nord-Norgebanen må derfor omfatte et fellesprosjekt for ferjefri E6. Jernbane krever et robust veinett. En modernisering av Nordlandsbanen og realisering av Nord-Norgebanen krever et forsterkt lokalt og regionalt veinett som forlengede transportlinjer til jernbanen. E6, E8 og E10 ligger der de ligger, som parallelle stamveier til hele den framtidige nordlige banekorridoren mellom Trondheim og Tromsø med sidebane til Harstad. Utover det kommer tiltak på riks- og fylkesveiene og regionale sjøveier som skal binde sammen hele nettverket av funksjonelle transportlinjer. Da med jernbanen og dens knutepunkter (overgangs- og omlastingsterminaler) som navet i systemet. Å koble en 45 km ny strekning på E6 mellom Fauske og Narvik opp mot Nord-Norgebanen er å ta proporsjonene ut av sin sammenheng. Veinettet må uansett forbedres og bygges ut for å kunne fylle sin funksjon i systemet. Politikere og aktører med særinteresser som bruker dette i et forsøk på å sette «vei mot jernbane» i nord, kommer erfare at det kan bli en belastende øvelse, både i forhold til klima, miljø og andre regionale målsettinger. Den nordnorske jernbanelobbyen kommer i så fall å mobilisere og flytte fram sin posisjon både organisatorisk og trafikkpolitisk. De to nordnorske jernbaneforumene (eid av fylkeskommunene) er dessuten bundet til å støtte en voksende regional opinion for jernbaneutbygging i nord. Blir det et «endelig» nei til Nord-Norgebanen vil en modernisering av Nordlandsbanen og noen halve motorveier neppe hjelpe mot en økende håpløshet i nord. Særlig om man konfronteres med store innsatser på klimarettede regionale investeringer i de nordkalottiske naboregionene i Sverige og Finland, samtidig som oljepenger som kunne bidra til å løfte vår nordlige landsdel skulle forsvinne i «svarte hull» utenfor den grønne agendaen. Landsdelen står samlet bak jernbanekravet. Oppfatningen er at de som ennå er motstridige nærmer seg vippepunktet over til ja-siden. Oppslutningen om banen har sannsynlig økt betydelig siden meningsmålingene fra 2019. At flere partier på Stortinget slutter opp om Nord-Norgebanen og tar inn over seg nødvendigheten av tiltak både på Ofotbanen og Nordlandsbanen er en bra indikator. Også med tanke på et eventuelt regjeringsskifte etter høstens valg. Lenk til oppslag i NRK: Oppdatert 08-04-2021. Antall kommentarer: 0
Publisert 08 Apr 2021 av jernbane
Powered by CuteNews
|
|
|
|||||||||||||
|
|||||||||||||||
