Satser på økt biltrafikk

I forhold til Jæløyaplattformen er det kommet til en rekke nye punkter. Den nye plattformen ser ut som en lang ønskeliste. Samtidig senkes skattene (en prosent lavere inntektsskatt for 2019, sammenlignet med 2018 pluss ev. flere reduksjoner). Dette regnestykket går ikke opp. For Jernbane foreslår at den nye regjeringen dropper ulønnsomme prosjekter slik som Ringeriksbanen/E16 og E18 i vestkorridoren. Prosjektene er beregnet å koste hhv. 32 og 37 mrd. Beregnet negativ netto samfunnsnytte er hhv. -14,2 og -29,6 mrd. Det vil si at pengene har en alternativ anvendelse.

På transport og klima er den nye regjeringserklæringen svært teknologioptimistisk. Det er imidlertid en kjensgjerning at det er stor usikkerhet om det vil være mulig å utvikle teknologi som tillater at vi opprettholder dagens transportmønstre, og at den kan implementeres i tide. Det bilproduserende EU har for lengst innrømmet at teknologiutvikling på kjøretøyer og drivstoff sannsynligvis ikke vil være tilstrekkelig for å nå klimamålene. Det vil også være nødvendig med varige overføringer av store andeler transportarbeid fra luft og veg til bane og sjø.

Litt av EUs politikk er allerede tatt inn i Nasjonal transportplan (NTP), nærmere bestemt målet om at 30 % av godstransporter over 300 km skal overføres til bane og sjø. Hittil har lite konkret vært gjort for å følge opp for jernbanens del. I praksis legges godstog ned som følge av manglende lønnsomhet i bransjen. Tungtrafikk føres fra bane til veg.

I den nye regjeringserklæringen står det at balansen mellom vei og kollektivtransport skal opprettholdes i tråd med nasjonal transportplan. For Jernbane stiller seg tvilende til løftet. Det er snart fullført et motorvegnett i intercity på Østlandet. Bygging av ny jernbane ligger langt etter både i tid og rom. Videre motorvegplaner strekker seg langt utover Østlandet uten tilsvarende for jernbanen.

Det er positivt at erklæringa bekrefter løftet fra NTP om å utrede høgfartsbaner. Vi håper det vil skje snart slik at intercityutbyggingene kan tilpasses høgfart i tide, og at utredninga skjer på en mer uavhengig og uhildet måte enn i 2012.

Nye Veier AS skal få styrket finansiering og flere prosjekter. Nye vegstrekninger skal dimensjoneres for trafikkvekst. Noe tilsvarende står det ikke for jernbaneprosjekter. Fartsgrensene på motorveg skal vurderes økt til 120 km/t. For elbil vil økt fart fra 80 til 120 km/t øke energiforbruket med 70 % og spiser opp mye av miljøgevinsten.

Økte CO2-avgifter på drivstoff og nybil skal kompenseres slik at pris til forbruker blir den samme som nå. Pådrivet for å velge alternativer til fossilbil styrkes neppe av dette grepet. Vi kan bare håpe at økte avgifter øremerkes utbygging for gange, sykkel, kollektiv og jernbane.

Granavollenerklæringen kommer ikke med noen tilsvarende løfter når det gjelder avgifter og priser på jernbanetransport. Kjørevegsavgiften på jernbane skal gjennomgås, men ingen løfter om at den skal ned eller bort. Erklæringen kunne lovet en miljøtilskuddsordning for godstogene slik NHO har krevd og AP har foreslått, men det gjør den ikke. De fire partiene kunne også lovet redusert moms på kollektivbilletter, og familierabatt på toget i helgene slik Ruter har. Det gjør de heller ikke.

Ekspressbusspolitikken er en gjenganger siden 90-tallet. Det er sløsing med ressursene å la buss kjøre parallelt med tog der det finnes ledig kapasitet på togene. Tog og buss skal utfylle hverandre slik at man kan reise kollektivt så nær dør til dør som mulig.