Nord-Norgebanen kan ikke selges inn som et miljøprosjekt

Redaksjonens kommentar

Her må man være enig med Kriss Rokkan Iversen. Nord-Norgebanen skal bygges som en moderne bane med de tekniske løsninger for banebygget som er gjennomførbart i forhold til nordnorsk topografi. Kompetansen finnes både nasjonalt og internasjonalt. En moderne Nord-Norgebanen kommer dessuten å kreve en betydelig moder-nisering av Nordlandsbanen og tiltak på Ofotbanen, for att hele banekorridoren nord-syd og sammenføringen med det svenske og finske banenettet over Narvik skal gi så optimal effekt som mulig. Klimafaktoren inkludert.

Det er ingen seriøs aktør eller folk flest som ikke har forståelse for de utfordringer som særlig en følsom næring som reindriften støter på, med de barrierer jernbane og veinett skaper i reindriftsområdene. Men det er staten som byggherre som må planlegge og gjennomføre baneprosjektet i nord med hensyn til interessekonflikter og kvalitetskrav. Staten må levere de løsninger for banebygget som kreves for å avverge eller så langt som mulig redusere de skader og belastninger det påfører næringer og andre interesser som er særlig utsatte. Det både i anleggsperioden og når banen er i drift. Her må forutsetningen være at reindriftsnæringen tas inn i planprosessen fra første dag.

Men det betinger at staten og næringen har en tilnærming til konflikten som gir løsninger som tar hensyn til næringens behov, samtidig som man ivaretar helheten i prosjektet både nasjonalt og regionalt. Fordeler og ulemper må sorteres i rett ordning med de forutsetninger som gis for å komme fram til en løsning alle parter kan leve med, selv om den ikke fullt ut er optimal.

På jernbanen er det fremst tiltak på fjellovergangene på Bergens-, Dovre- og Nordlandsbanen som er berørt. De prosjekter som skal sikre reindriftens interesser i forhold til jernbanen (reingjerder, passasjer og andre relevante tiltak) må kunne intensiveres med at Bane NOR får de midler som kreves. For Nord-Norgebanen må tiltak som ivaretar reindrifstnæringens interesser være inne i planprosessen så å si fra start. 

Nord-Norge får ikke risikere å havne i ei transportmessig bakevje i forhold til resten av landet. Heller ikke som en del av Nordkalotten. Da på grunn manglende tiltak for å sikre naturbaserte næringer mot negativ påvirkning av viktig strategisk infrastrukturutbygging. Men å gi en næring «veto» og dermed «låse inn» landsdelen og Nord-kalotten i en perifer tilstand i flere generasjoner fremover, vil være negativ samfunnsbygging i forhold til prinsippet om at hele landet skal med på tilnærmet like vilkår.