Mosjøfirma skal sørge for bedre arbeidsforhold på Nordlandsbanen

 Utmerket at lokførerne som kjører Di4 på Nordlandsbanen får et bedre arbeidsmiljø i førerrommet. 

Men at de nå aldrende Di4-lokene (40 år) skal driftes i enda seks år før de byttes ut, sier noe om tregheten i norsk jernbaneforvaltning. Det sier dessuten noe om Nordlandsbanens plass på prioriteringslista. Folk i nord merker seg det, også i forhold til en større sammenheng.

Man kan spørre hvorfor ikke NSB og nå Norske Tog, opp mot tidsfaktoren, ikke fått til en overgangsløsning med leie/leasing av diesellok i mellomgenerasjon for de lokdragne persontogene på Nordlandsbanen? Finnes det overhodet ikke tilgang på mellomgenerasjons diesellok i Europa, som eventuelt med visse modifiseringer, kunne godkjennes? Di4 lokene kommer å kreve en god del løpende vedlikehold, for ikke å risikere avvikelser i trafikken. Den belastningen rammer i ytre ledd operatøren, men det er Norske Tog som eier problemet i forhold til Jernbanedirektoratet og politikken.

Norsk jernbanepolitikk er for tiden en uforutsigelig øvelse, og de store pengene i jernbaneinvesteringer kan fort å ta slutt i Steinkjer. Utsettelsen med elektrifiseringen av Trønderbanen og Meråkerbanen, skaper usikkerhet i nord om det videre prosjektet med delelektrifisering av Nordlandsbanen og hybriddrift vil være klart innen 2027. Uansett hvor mye støy som eventuelt måtte komme fra landsdelen. Det i en tid da jernbaneutbygging i nord har vokst til et spørsmål om landsdelens framtidige nasjonale status, og befolkningen i nord "slår med knyttneven" på stortingsdøra.