Jernbanepolitikk 2021

2021 er utpekt som jernbanens år i EU. Gjennom året vil EU sette søkelyset på jernbanen som en bærekraftig, smart og sikker transportmåte. Det skriver FJs leder Kjell Erik Onsrud i et innlegg i Klassekampen 9. mars 2021. 

2021 er utpekt som jernbanens år i EU. Gjennom året vil EU sette søkelyset på jernbanen som en bærekraftig, smart og sikker transportmåte. Jernbaneåret er også en del av EUs Green Deal. Europakommisjonen uttrykker det slik: “Rail has a significant role to play as a game changer to achieve the climate neutrality objective by 2050.”

Transport står for ca. 25 % av samlede klimagassutslipp i unionen. Målet er at innen 2050 skal utslippene kuttes med 90 %. I EU står jernbanen for mindre enn 0,5 % av transportrelaterte klimagassutslipp samtidig som transportytelsen utgjør 7,8 % av persontransportene og 18,7 % av innenlands godstransport (13 % av transporten mellom EU-land). Konkrete mål for jernbanen er å doble jernbanegodsets markedsandel og tredoble lyntogtrafikken innen 2050.

I Norge står transport for 31 % av totale klimagassutslipp, altså 6 prosentpoeng mer enn EU. Vår jernbane står for ca. 0,32 % av transportrelaterte klimagassutslipp. Som et apropos var samla utslipp fra mopeder og motorsykler neste tre ganger så store. Av innenlandsk transport stod jernbanen for vel 5 % av tonnkilometerne og 4,4 % av personkilometerne i 2019. Regner man med bybaner gikk nær 6 % av all persontransport på skinner i Norge. Mellom 2010 og 2019 hadde skinnegående transport den sterkeste prosentvise veksten av alle transportformene. Sett i forhold til folketallet ligger Norge ikke så langt under EU-gjennomsnittet når det gjelder å reise med tog. Det viser at nordmenn gjerne vil ta toget, om det ikke blir for vanskelig.

Som tallene viser ligger norsk jernbanes markedsandel et stykke under gjennomsnittet i EU. Gjeldende nasjonale transportplan har et mål om at minst 30 % godstransportene lenger enn 300 km skal overføres til tog og båt innen 2030. Den er mindre klar enn EUs målsetting om dobling av jernbanegodset og Tysklands målsetting om å øke dagens andel på 19 % til 25 % innen 2030. I den nye transportplanen (NTP) 2022-2033, som skal vedtas i år, bør etter For Jernbanes syn målsettinger om jernbanens andel av transportarbeidet videreføres og skjerpes. 

I gjeldende transportplan (2018-2029) er det vedtatt ei pakke med godsinvesteringer for jernbanen på 18 mrd. Så langt er den bare fulgt opp med vel 50 %. Det betyr at det er investert ca. 1,3 mrd. for lite. Særlig kritisk er det å forlenge og fornye kryssingsspor på enkeltspora bane slik at det kan kjøres lengre tog som tar mer gods. Det senker enhetskostnaden slik at toget konkurrerer bedre med trailer. 1,3 mrd. tilsvarer omlag seks kryssingsspor. Flere viktige godsterminaler er også overbelasta og trenger utbygging.

Det bekymrer også at regjeringa legger opp til at vedlikeholdsetterslepet på jernbanenettet skal vokse med 1,3 mrd. i løpet av 2021 til 23,2 mrd. I gjeldende transportplan (NTP 2018-2029) antyder regjeringa at vedlikeholdsetterslepet kan reduseres med 6 mrd. eller 1/3 innen 2029. Regjeringa er langt unna målet. Godt vedlikehold betyr færre feil og er en forutsetning for at togene skal holde ruta og kunne kjøre så fort som kurvaturen ellers tillater.

Bevilgningene til jernbaneinvesteringer får en pen økning fra 2020 til 2021 med 39 %. En del av det skyldes likevel økte kostnader. Det som settes i gang av nye utbygginger i år er elektrifisering i Trøndelag og nytt dobbeltspor IC Dovrebanen Kleverud-Åkersvika(Hamar). Regjeringa kaller dagens investeringsnivå for historisk. Kort oppsummert ble det på 1980-tallet investert lite i jernbanenettet. 1989-2001 ble det bygd delvis nye dobbeltspor i Østfold og Vestfold, Nationaltheatret stasjon, Gardermobanen og noen nye enkeltspor på Bergensbanen. 2001-2005 (Bondevik) var en ny slakkperiode hvor lite ble igangsatt. Fra og med 2006 har det vært en sammenhengende økning år for år i investeringer i både jernbane og riksveg.

Imidlertid bekymrer det at regjeringa Solberg trapper ned bevilgningene til planlegging av nye jernbaneprosjekter. Dette er tallene; 2018: 2,14 mrd. 2019: 1,55 mrd. 2020: 1,6 mrd. 2021: 1,18 mrd. Det kan virke som regjeringa vil begrense ambisjonene til dobbeltspor i indre intercity. Signalene fra Bane NOR, som har foreslått en løsning med kryssingsspor sør for Tønsberg og Fredrikstad og nord for Hamar, forsterker dette. Ambisjonene for 4-feltsveg er uendra. Nye Veier AS får planlegge og bygge uten å ta hensyn til mulig ny jernbanetrasé. Budsjettforliket 2021 med Frp ga 1,61 mrd. mer til veg og netto 65 mill. mer til jernbane.

I år er det stortingsvalg. Et relevant spørsmål er om vi skal ha et nasjonalt jernbanenett, eller om toget bare skal avlaste veiene rundt storbyene i rushet? Både antall kilometer og kjøretider mellom de fleste norske byer er i dag lenger på jernbane enn på veg, se Jernbanedirektoratets årlige statistikk. Med solbergregjeringas kurs vil relativ konkurranseevne for toget svekkes år for år. Nedleggelse av nasjonale strekninger vil til slutt bli et politisk spørsmål.

Abonnenter kan lese avisversjonen av innlegget her-> 

Kommentarer: 0

Publisert 09 Mar 2021