topp bilde 4 topp bilde 5 topp bilde 1
jernbanelogo ny2

 facebookKontakt    Søk    Bli medlem    Lenker   Ny adresse?

Ny utvikling i saken om jernbanebygging langs Vorma og Mjøsstranda

03.12.2011
Bjørn Solheim - aksjon nei til rasering av Mjøsas strandsone og Kjell Erik Onsrud, leder av For Jernbane: Togtraséen langs Mjøsa og Vorma har vært nyhetsstoff i lokalavisene de siste ukene. Tirsdag hadde Romerikes Blad et stort oppslag om at dobbeltsporet langs Vorma og Mjøsa kan komme til å koste 13 milliarder kontra en Østlig trasé til 7,6 milliarder.

En raskere og mer miljøvennlig bane over åsen øst for Vorma og Mjøsa ville i følge Deutsche Bahns beregninger ha kostet 7,6 milliarder. Å velge den østlige traséen utarbeidet av Norsk Bane og Deutsche Bahn i 2006 og 2008 kan dermed spare samfunnet for hele 5,4 milliarder. Hvorfor denne ikke løsningen ikke er blitt valgt, er en gåte.
 
Østlig trasé kunne løst alle konfliktene langs Mjøsa og Vorma. Løsningen ville gitt et optimalt resultat både for jernbanen og landskapet langs elv og innsjø. Den gir en bedre og billigere jernbane, samtidig som den frigjør nærmest hele strandsonen på strekningen fra Eidsvoll til Espa. Tangenhalvøya med de opprinnelig fredede områdene fra 2007 ville også gått fri fra ødeleggende inngrep.
 
Problemet er at Østlig trasé av uforståelige grunner ble holdt utenfor vurderingsprosessen forut for traséavgjørelsen i 2009.
 
Den 30. november leser vi at Jernbaneverkets lyntogutredning åpner for muligheten for nettopp den traséen som ble utelatt i 2009. Det skulle man jo tro var godt nytt. Men saken er at Jernbaneverket vil bygge ferdig Mjøstraséen først for så siden å åpne for å bygge enda en trase oppe i åsen. Begrunnelsen er at kapasiteten på Mjøstraséen ikke vil holde.
 
Hvorfor ikke ta konsekvensen av dette allerede nå og bygge Østlig trasé med en gang? Verken beboerne, kommunene, departementet eller Stortinget har fått tatt stilling til et slikt østlig alternativ. Det er ennå tid i 12. time før inngrepene i Mjøsstranda har blitt for omfattende.
 
Oppslag i Romerikes Blad fredag viser at våre tanker også har nådd inn til Stortinget. Flere storingspolitikere har vist interesse for saken og problemstillingene. Både Høyre, Venstre og KRF har begynt å stille spørsmål. Høyre krever pause i Dovrebaneutbygningen for å få en vurdering av alternativet. Verken tidsmessig eller på noen annen måte er det noe å tape på å tenke seg om. Jernbaneverkets mål er å nå Hamar innen 2024. Det er fullt mulig om prosessen med østlig trasé settes i gang snarest.
 
Tirsdag 29. november hadde Romerikes Blad et stort oppslag om at dobbeltsporet langs Vorma og Mjøsa kan komme til å koste hele13 milliarder! En raskere og mer miljøvennlig bane over åsen ville til sammenligning ha kostet 7,6 milliarder. Å velge den østlige traseen utarbeidet av Norsk Bane i 2006 og Deutsche Bahn i 2008 ville altså ha dermed ha spart samfunnet for hele 5,4 milliarder. Hvorfor denne ikke ble valgt, er en gåte. Den kunne løst alle konfliktene langs Mjøsa og Vorma.  Løsningen ville gitt et optimalt resultat både for de berørte eiendommene og landskapet langs elv og innsjø. Den gir også en bedre og billigere jernbane, samtidig som den frigjør hele strandsonen på strekningen fra Eidsvoll til Espa. Tangenhalvøya med de opprinnelig fredede områdene fra 2007 ville også gått fri fra ødeleggende inngrep. Den Østlige traséen fikk en kritikkverdig behandling av Jernbaneverket.
 
30. november peker Jernbaneverkets lyntogutredning på den Østlige traseen. Det skulle man jo tro var godt nytt. Men Jernbaneverket vil bygge ferdig Vorma/Mjøstraseen først for siden å åpne for østlig trase. Begrunnelsen er at kapasiteten på Mjøstraseen ikke vil holde.
 
Hvorfor ikke ta konsekvensen og bygge en bane med stor nok kapasitet med en gang i Østlig trasé? Hvorfor bygge en jernbane som man vet ikke vil ha stor nok kapasitet og samtidig ødelegge både Vormas og Mjøsas landskaper og strender? Verken beboerne, kommunene, Miljøverndepartementet eller Stortinget har fått tatt stilling til et slikt østlig alternativ.
 
Oppslag i Romerikes Blad fredag 2.desember viser at våre tanker har nådd inn til Stortinget. Flere stortingspolitikere har vist interesse for saken og problemstillingene. Både Høyre, Venstre og KRF har begynt å stille spørsmål. Verken tidsmessig eller på noen annen måte er det noe å tape på å tenke seg om. Jernbaneverkets mål er å nå Hamar innen 2024. Det er også fullt mulig med en ny og uavhengig gjennomgang av Østlig trasé.
 
Torsdag 8. desember gikk Fellesprosjektetes plan for jernbanebygging langs Mjøsas strender i gjennom i Transport og kommunikasjonskomiteen. Stortingsproposisjonen imidlertid full av kritiske merknader og kommentarer. Det dreier seg både om miljø, kostnader, usikre grunnforhold i Mjøsa, bygging av jernbane i ras og flomutsatte områder og mye annet.
Likevel var det bare FRP som tok konsekvensen av dette og stemte mot for å få en timeout på prosjektet og benytte tiden til å vurdere Østlig trase. At det ikke var flere av partiene som stemte i mot, er underlig.
 
Den 16. desember skal saken opp i Stortinget. Da skal det etter planen bevilges penger over statsbudsjettet til igangsetting av jernbyggingen langs Mjøsa.
 
Fredag 9. desember fastslo samferdselsministereren at planen går ut på først å bygge i standsonen i strandsonen, for så eventuelt om noen år å bygge en østlig trase.
Hvor er logikken?
Hvorfor bygge en dyr lavkapasitets lavhastighetsbane og samtidig helt unødvendig ødelegge strandsonen? Hvorfor ikke gjøre det riktige med en gang?
Det kunne kunne spart samfunnet for anslagsvis 5, 4 mrd. og sikret en moderne og mer fremtidsrettet bane!
 
8. desember var også Formannskapet i Eidsvoll invitert av Jernbaneverket til befaring langs med Vorma for at de skulle få informasjon om hva planene går ut på og hva inngrepene vil innebære. 
Eidsvoll Ullensaker Blad skriver under tittelen: ”Politikerne møtte jernbanevirkeligheten” - hovedinnhold fritt gjengitt nedenfor: ”På befaringen torsdag skjønte de at Jernbaneverket kan, helt i tråd med deres egen kommunedelplan, legge dobbeltsporet på steinfyllinger ut i Vorma. Dette vil også ramme flere hus og hytteeiere ved Dytterud. Eiendommene deres vil forsvinne under steinmassene. Politikerne som nok hadde regnet med at de nye sporene ble liggende i nær tilknytning til det eksisterende sporet er også bekymret for den sårbare naturen, med de unike evjene  og dyrelivet langs Vorma om Jernbaneverket realiserer sine planer som varslet.
 
Øberg, gruppeleder for Eidsvoll -AP, stiller seg skeptisk til egen kommunedelplan fra 2009.
Jeg aksepterer ikke Jernbaneverkets traseforslag hvis jeg ikke blir overbevist om at det ikke fins noen bedre løsning, sier han og varsler at han er klar for å forkaste planen fra 2009 og utarbeide en ny. - Ikke en stein skal legges ut i elva før vi politikere er overbevist om at det er den eneste og den riktige måten å bygge jernbane på, sier han.”

Fuglelivet i Vorma er fredet siden 1935 og vassdraget er av internasjonal betydning for arten Sangsvane. Vestre elvebredd skal etter regjeringens planer fylles ut med sprengstein:
imgp1510

< Tilbake
  Copyright 2008 © For Jernbane. All Rights Reserved. Logg inn