topp bilde 4 topp bilde 5 topp bilde 1
jernbanelogo ny2

 facebookKontakt    Søk    Bli medlem    Lenker   Ny adresse?

Faren for flom og ras påvirkes av flere faktorer

16.12.2011
Pål Jensen; Gratulerer med nr 3-2011. Her er en kort kommentar til intervjuet med forskningsleder Aaheim ved Cicero på side 3.

• Klimaforskerne er sikre på at menneskeskapte utslipp bidrar til global oppvarming, og at global oppvarming generelt gir generelt økende fordampning og økende nedbør fordi varmere luft kan holde på mer fuktighet. I runde tall dobles luftens evne til å holde på fuktighet for hver 10. grad temperaturen stiger.
• Den «aktive delen av atmosfæren» når høyere opp: Omtrent alt som heter skyer og vær dannes i atmosfærens nederste skikt eller «etasje», troposfæren. Jo varmere (bakke-)luft, desto høyere opp går troposfæren. I dag går grensen mellom troposfæren og stratosfæren, tropopausen, ved ca. 5–18 km, lavest i polarstrøkene, høyest i tropene. I Norge varierer den mellom ca. 7 og 13 km og er høyest på varme sommerdager. Når tropopausen ligger høyere, kan skyene få større vertikal utstrekning, slik at de kan inneholde mer vann.
• Global oppvarming gjør antagelig at nedbøren gjennomgående blir mer bygepreget, dvs. mer kortvarig og intens. Det øker flomfaren mer enn de totale nedbørmengdene tilsier.
• Mer ustabil luft, dvs. at temperaturen avtar raskere med høyden. Dette gir mer bygepreget nedbør, og større flomfare gitt samme totale nedbørmengde. Luften ser ut til å ha blitt mer ustabil: Oppvarmingen ser ut til å være noe svakere i fjellet enn i lavlandet.
• Lavtrykksbanene: Går lavtrykkene (dvs. lavtrykkssentrene) inn i Nordsjøen og Skagerrak fra vest eller sørvest, eller kommer de inn over Norge rett sørfra eller fra øst eller sørøst, gir de mest nedbør østafjells og evt. i Rogaland. Slike lavtrykksbaner skapte flommene på Østlandet i sommer. Går de fra vest eller sørvest inn i Norskehavet, gir de derimot mest nedbør på Vestlandet, evt. også Trøndelag (unntatt indre Sør-Trøndelag) og i noen tilfeller Nord-Norge vest for Nordkapp. Klimaforskerne vet ikke hvordan global oppvarming vil påvirke lavtrykksbanene. En skulle kanskje tro de gjennomgående ville følge nordligere baner, men noen slik virkning er ikke dokumentert.
• Tropiske orkaner: Disse dannes bare minst 5 grader nord eller sør for ekvator, og bare hvis sjøtemperaturen er minst 27 grader, minst 60 m ned. Under ellers like forhold vil global oppvarming gi varmere hav, flere og/eller sterkere og/eller større tropiske orkaner, og pga. varmere hav også utenom tropene vil de mer enn før beholde preget av tropiske orkaner – dvs. mer nedbør – når de treffer f.eks. norskekysten.
• Forskjellen på «polarluften» og «tropeluften: Intensiteten til de store lavtrykkene på våre bredder (polarfrontsyklonene) påvirkes av forskjellen i temperatur og fuktighet mellom den kalde «polarluften» og den varme «tropeluften». Jo større forskjell, desto sterkere lavtrykk. Sterkere lavtrykk gir først og fremst mer vind, men også nedbørmengdene kan øke under ellers like forhold. Forskjellen er størst om vinteren, så de sterkeste lavtrykkene opptrer gjerne da. Nyttårsorkanen 1992 er et ekstremt eksempel. Hvis temperaturen stiger mest i polarstrøkene, som noen klimaforskere antar vil skje – så blir lavtrykkene svakere under ellers like forhold.
• Avskoging, nedbygging av dyrket mark og grønne lunger: En stor bjørk kan suge opp hundrevis av liter vann hver dag. I tillegg treffer opptil 30-40 % av nedbøren blader eller barnåler uten å nå bakken. En parkeringsplass’ evne til å oppta vann er tilnærmet null.
• Kunstig lokal oppvarming: I storbyene er luften varmere enn naturlig for stedet, og bygene blir kraftigere under ellers like forhold. I Norge er denne effekten merkbar i Oslo. Jeg vet ikke om den spiller nevneverdig rolle i andre norske byer.

Dovrebanen ved fylkesgrensa Hedmark/Akershus, fra flommen i august 2011
319195 238153542895323 149870955056916 675156 7012249 n

< Tilbake
  Copyright 2008 © For Jernbane. All Rights Reserved. Logg inn